*:.-. o(>¤<)o .-.:*

Jeg vil kort oppsummere med at Anna, jenta bak mammatilmichelle.blogg.no, ble gravid som 14-åring og er i dag 15 år og mor til Michelle. Mammatilmichelle.blogg.no er den eneste mammabloggen jeg følger, av en ganske enkel grunn. Jeg har egentlig aldri vært spesielt interessert i mammablogger, men jeg vil kommentere følgende innlegg som gjorde stort inntrykk på meg: Historien jeg aldri fortalte(trykk). Jeg legger ut alt her, for jeg har ingen andre steder å skrive om det.

Kjære Anna. Jeg vet ikke om det er greit at jeg tar opp dette, og ripper opp i det, men jeg føler at jeg bare må si det. Først og fremst så vil jeg takke deg for at du er så åpen og forteller om noe som har vært så vondt for deg. Det som kommer fram i dette innlegget er overraskende, men det er også tankevekkende, og så veldig, veldig trist.

En ting jeg reagerte på i innlegget du skrev, var det om skolen. Samfunnet i seg selv er ganske overfladisk, egentlig. Ingen virkelige følelser involvert, bare det som skjer på overflaten, som det blir fokusert på. Og da kan jeg forstå nettopp det at ingen visste om hvordan du følte eller hadde det.

Jeg har gått i samme klasse som deg i ti år, jeg anser oss selv som venner, men er ikke akkurat i din nærmeste vennekrets, og dette var nok det som gjorde at jeg holdt litt avstand fra deg den perioden du var gravid. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere da jeg fikk høre at du var gravid, skjønte jo at det neppe var lett for deg, men i og med at jeg er en som ikke pleier å tro på rykter inntil det motsatte er bevist av den personen det gjelder, så ville jeg heller ikke legge meg så mye oppi saken. Det ville også ha vært rart om jeg plutselig kom, bare basert på de ryktene jeg hadde hørt, og begynt å være en eller annen helt og prøvd å blande meg inn i livet ditt og "hjelpe" deg. Jeg er ikke engang sikker på om min støtte hadde hjulpet noe særlig, men å lese at du faktisk følte deg så alene om avgjørelsen om ikke å ta abort, og at du var så deprimert - det gir meg en svært stor skyldfølelse, og jeg skammer meg nesten som menneske. Det gjør vondt selv for meg å lese dine ord, og vite at du faktisk følte deg sånn i den perioden da du trengte mest støtte. Jeg vet virkelig ikke hva jeg kunne ha gjort for å hjelpe deg, men jeg kunne ha gjort alt, om du bare ble mindre deprimert av det. For selv om vi, som sagt, ikke er det man kan kalle nære venner, så vil jeg jo at du skal ha det bra, og gjennom de ti årene vi har vært i samme klasse så har jeg jo blitt altfor godt kjent med deg til at jeg ikke forblir uberørt når jeg får vite at du en gang ikke ville leve lenger. Unnskyld for at jeg nesten ikke har brydd meg før nå.

Jeg er så utrolig, utrolig glad for at det i hvert fall går bedre nå, Anna. Takk og pris for at du har moren din, og alle menneskene som støtter deg. Mine tanker går til deg og den skjønne jenta di. Det at du gjennomgikk den fryktelige perioden, og attpåtil kom enda sterkere ut av den, utgjør en så stor inspirasjonskilde for oss alle. Ordet "sterk" er ikke godt nok til å beskrive av deg, jeg føler at det er utbrukt. Det er dumt at det faktisk finnes personer som kan tenke at det er så lett å være mor, og som faktisk kan rakke ned på deg fordi de mener at det du gjorde, eller gjør, er galt. Selvsagt kan folk ha sine meninger, men når de går så langt som til å hakke på en enkelt person, uten særlig gode argumenter og uten å ha sett på historien fra personen sin side, så er det bare helt tåpelig. Beklager at jeg ikke er modig nok til å stå fram og argumentere for din side. Jeg vet at du ikke bryr deg om de kommentarene, selv om det heller ikke er lett å bare overse dem. Men du kjenner deg selv best, og ingen kan påvirke de valgene du tar. Jeg beundrer deg for at du er den du er. At du er så positivt som du er, selv om positiviteten forståelig nok kan være litt falsk noen ganger. Men alt i alt så har vi alle det bra her i Norge. Det finnes alltid noen mennesker som gjør livene surt for deg og meg, men det går også alltid an å komme over disse, og gå videre. Og hvert menneske har hver sin historie. Hvert menneske har følelser. Disse sannhetene har du nå understreket for meg, og sikkert for mange andre også.

Jeg vil omsider legge til en siste, personlig melding til deg. Når det gjelder skolen, så synes jeg du greier deg veldig fint, enda en beundringsverdig ting ved deg. Men ikke la karakterene ødelegge for deg. Skolen er ikke alt heller. Du har nemlig påpekt at jeg gjør det så bra på skolen, men det har jo også sine ulemper å være så opphengt i karakterer. Jeg håper du snart ikke vil synes at det er vanskelig å gå på skolen. Det er vel bare sånn skolen er. Overfladisk. Men selv om folk ikke akkurat virker så medfølende, så er jeg sikker på at det ikke er noen, eller i hvert fall svært få personer, som ser ned på deg. Jeg skjønner egentlig ikke hvordan det i det hele tatt er mulig å se ned på deg og ikke bli rørt av din historie. Så finn en balanse i livet og gjør det du liker, så både du og Michelle kan være fornøyde! Det er vanskelig å oppnå et perfekt liv, men så lenge man prøver, så er det ikke umulig. En måned gjenstår på ungdomsskolen, så splittes vi, og går hver våre veier. Jeg ønsker deg lykke til videre i livet, Anna!

Først og fremst, så vil jeg ønske alle innbyggere i Norge gratulerer med dagen. Jeg er så glad for at jeg bor i Norge, alt i alt. Her har jeg muligheten til å leve et godt liv og komme med egne ytringer uten å bli straffet for det. Håper dere også er glad i Norge. Har hatt en fin dag, selv om været i hovedsak har bestått av store pøljer med regndråper.

Men det er snart 18.mai i Norge, og i Japan, som Taeyang nå befinner seg i, så er det allerede den 18. mai.

Derfor vil jeg også ønske min lille solstråle og bias en HAPPY BIRTHDAY.

En ganske rask tegning/skisseting av meg. Ja, da blir det øving til matte eksamen denne langhelgen oh yeah.

HAPPY BIRTHDAY TAEYANG. <3

Tenker å gi en vurdering av Ina Emilie sin blogg, ettersom hun var så snill og ga meg en (HER). Dette er min første bloggvurdering så det kan være at den er litt dårlig skrevet, menmen.

Ina Emilie: www.snute.blogg.no Dette er mine ærlige meninger.

Innleggene: På bloggen til Ina er det både korte og lange innlegg, noen uten bilder, andre med mange bilder. Hun blogger nesten hver dag. Det jeg synes er bra er at alle bildene er av samme størrelse slik at de ikke ser rotete ut på bloggen. Jeg liker bildene av naturen og de forskjellige tingene i livet til Ina, og det at webcambildene forekommer ofte, skaper gjerne et nærmere forhold mellom leseren og bloggeren. Man blir i hvert fall bedre "kjent" med bloggeren bare utifra bildene, og jeg synes at du ser veldig bra ut på hvert enkelt bilde, Ina, så ikke klag på at du ser stygg ut! ;) Men det kunne ha vært enda litt mer variasjon i bildene, synes jeg, så det ikke ble bare webcambilder hele tiden. Det er kjempeflott at du skriver så mye om tankene og følelsene dine, og at du har så spesielle synspunkter på enkelte ting, som er svært oppløftende og tankevekkende. Dette gjelder for eksempel spiritisme, gSm, og livet. Flott at du står for det du mener, dette er nok det som gjør at du skiller deg ut fra mange andre blogger. Flott at du kommuniserer med leserne. Terningkast: 5-

Bloggdesign: Designet er veldig fint, enkelt, og ga meg en deilig sommerfølelse! Jeg kan nesten bare være på bloggen bare på grunn av det fine mønsteret på designet. Men headeren er kanskje det mest merkbare ved hele bloggens utseende, da den enkelt og greit ga et flott bilde av personen bak bloggen. Dessuten passet fargene på headeren veldig fint til designet. Jeg skjønner at det egentlig er et gratisdesign laget av Silje Lien, men jeg synes ikke det er noe krav at designet på en blogg skal være "hjemmelaget". Det er selvsagt best om personen bak bloggen har laget designet sitt selv, men dette trekker ikke så mye ned på terningkastet. Du kunne kanskje ha skrevet litt om deg selv på boksen ved profilbildet også? Mange kategorier, noe som er bra og gjør det lett å finne fram. Du har blogget lenge. Terningkast: 5

Bloggen i sin helhet: Det som trekker mest ned i denne vurderingen er nok mangelen på variasjon på bildene i bloggen. Dette er bare noe du kan forbedre, men for meg er det helt greit, jeg er fast leser uansett! Endelig terningkast for bloggen: 5-

Er det andre som også vil bli bloggvurdert, så er det bare å kommentere nedenfor, så skal jeg se om jeg kan sette av litt tid til dere! ;D

Uredigerte tegning øverst og redigerte tegning nederst. Bare for gøy. Tegningen er langt i fra perfekt, men jeg er jo fornøyd. Skulle ha sett hvor mye bedre jeg har blitt i løpet av ett år! Må nesten lage et samleinnlegg av tegningene mine snart. ;) Jeg satt og tegnet fra kl. 17.00-22.30.

Vær så snill og ikke ta tegningen(bildene).

Hva synes du? ^^

I dag så jeg en dokumentarfilm om 9/11 (terrorangrepene som skjedde 11.september 2001) på skolen. Det forundrer meg svært mye at de som sitter i klassen min kan se på den filmen og virke så uberørte. Noen virket ikke engang interesserte. Hvordan er dette mulig? Er det bare jeg som er så utrolig følsom og engasjert av meg? Hver gang jeg ser filmer, uansett sjangre, som omhandler menneskets eksistens og gjerninger på jorda, så gjør det så stort inntrykk på meg at jeg nesten ikke greier å tenke på annet resten av dagen.

Jeg forstår ikke hvordan det faktisk går an å drepe mennesker på den måten. Så hensynsløst. Dette gjelder uansett hvem terroristene er - og da er det enda en ting som irriterer meg, nemlig synet på HVEM som er terrorister i verden. Det er åpenbart sånn at de fleste forbinder terrorisme med islamske voldshandlinger. Dette er et faktum som ikke går an å benektes, for det er sant at de fleste terrorangrep gjennomføres av mennesker med relasjon til religion islam. Men dette betyr ikke at alle muslimer, er terrorister! For å si det rett ut så har jeg mange utrolige gode muslimske venninner på skolen, men de har dessverre et ganske skeptisk, nesten rasistisk syn på alle som holder med USA sin side og er i mot al-Qaida. De er selvsagt ikke for al-Qaida, men jeg kan nå tenke meg hvor sint man blir om det bare er ens egen religion som det blir snakket dritt om, bare fordi noen ekstreme islamister har handlet "på vegne" av religionen. Jeg har den tro om at islam egentlig er en fredfull religion. Men det er noen av menneskene som tilhører religionen, som er voldelige, og som har gitt religionen et negativt syn. Dette synet har altså, dessverre, automatisk gått over til å gjøre "alle" verdens muslimer til terrorister.

Men tilbake til 9/11. Jeg synes at det er forferdelig å se mennesker dø, en etter en. Uansett om det er i virkeligheten eller på film. Det er helt, helt forferdelig. Å se tvillingtårnene rase sammen og begrave nesten 3000 mennesker under seg. En menneskelig tragedie. Er det noen som har tenkt på dette? Vi er alle utsatte. Det er egentlig ikke terror jeg er redd for. Krigen mot terror er noe amerikanerne har skapt, og jeg kan ikke akkurat si at jeg er veldig "med" amerikanerne da det føles som om de så godt som blander seg inn i alle konflikter i verden. Men jeg er heller ikke "med" dem som utfører angrep med egoistiske hensiker. Nei, jeg er redd for menneskene. Vi mennesker er så ensidige. Vi gjør det vi vil uten å se problemet fra motpartens side. Dette gjør at vi ikke forstår motparten. Og da leder det til konflikter, og krig. Det verste er at uskyldige mennesker blir rammet av dette.

Vi mennesker har alle en historie bak oss. En bakgrunn, ikke sant. Det å kjenne til historien til andre mennesker, og å forstå dem, gjør at vi blir klokere og vokser som mennesker. Alle kjenner til smerte. Derfor gjør det så vondt å vite at det er så utrolig lett for mennesket å ville drepe andre, og å selv drepe andre mennesker med egne hender. Hvordan er det mulig.

Hva er din mening om 9/11, om om menneskeheten? Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig for norske ungdommer generelt å stille seg likegyldig til dette. Gjør dere det? Ingen sier noe.

Jeg skal bare skrive dette innlegget før jeg tar fatt i leksene...

På lørdag hadde ble jeg altså konfirmert. Og før dere går i gang med å konkludere at jeg går i niende klasse - NEI, jeg går i tiende klasse. Men jeg tilhører den katolske kirken, og her jeg bor så konfirmerer man seg ett år etter alle andre. Det var i hvert fall sånn, denne tradisjonen endret de på i år da, så fra neste år av så skal katolske niendeklassinger konfirmere seg samtidig som de som tilhører den norske kirken.

Saken er den at det var en kjempeflott dag. Og jeg var skikkelig happy kid fordi BB hadde vunnet i MTV TRL Awards i tillegg, hehe. Men det er en ting ved hele konfirmasjonsfeiringen som jeg synes er merkelig. Konfirmasjonen her blir jo sett på som en slags overgangsfase i livet, der man går over fra å være ungdom til "voksen"? Det er derfor mange konfirmanter får så store pengegaver, jeg hørte at det var en som hadde fått hele 109.000kr i alt! Jeg håper virkelig ikke disse pengene blir sløst vekk.

dette kaller vi slakk holdning og amatørredigering, folkens.

Jeg selv ser ikke grunn til å gjør noe så stort ut av konfirmasjonsfeiringen, så det ble bare en enkel familiemiddag. Ikke har jeg noen slektninger i Norge og ei heller hadde jeg lyst til å invitere alle slags "random" folk til å komme og feire. Det er bare stress. Nei, for meg så forbinder jeg konfirmasjon med det religiøse, men det er nok dessverre svært få av de som konfirmerer seg, som gjør det. Hvorfor?

Jeg husker at jeg faktisk skrev en konfirmasjonstale/et svært sarkastisk kåseri til de andre i klassen i fjor, da de konfirmerte seg. Det var i forbindele med en framføring på skolen. Her er to utdrag:

Konfirmasjonen har sannsynligvis ikke satt en så stor betydning i livet ditt, bortsett fra at du har blitt ?voksen?, selvsagt. Og DET er jo en stor greie. I tillegg til pengene, da, som er en stor greie i seg selv. Men jeg vet jo at siden dere nå har blitt voksne, så vil dere ikke være så usmarte og sløse med pengene dere har fått. Hvem vil vel bruke flere tusener av konfpengene på klær? Eller enda bedre, hvem vil vel bruke penger på et super-komplisert stereoanlegg? Det er ingen tvil om at dere vet at man gjør klokest i å sette pengene i banken.

Som dere vet, så bryr jeg meg veldig om dere, og stoler på at dere kommer til å ta de rette valgene i livet. For livet handler jo i hovedsak om å ta valg, og når dere valgte å ha kristelig konf med den hensikten å bare bli ferdig med heile driden, så beviser det jo klart og tydelig at dere er fornuftige velgere.

Jepp, nå vet dere hvor slem jeg kan være. Skal innrømme at teksten ovenfor ikke var særlig bra skrevet da, men jeg var skikkelig.. How to say.. Emosjonell da jeg skrev den. xD Tror ikke de andre i klassen skjønte så mye av den anyways.

Det jeg mener med dette er, ikke følg strømmen og konfirmer deg kristelig bare fordi "alle andre" gjør det. Jeg synes ikke det er noe vits i å konfirmere seg kirkelig om en ikke er religiøs. Det er dumt at pengegaver har blitt så "viktig" i forbindelse med konfen. Jeg selv fikk en pengesum som var mye, ikke like mye som det de fleste av dere fikk til deres konf, men jeg er selv utrolig rørt over hvor mye foreldrene mine har gitt meg. Dessuten så har jeg fått egen bunad da, det er mye penger i seg selv. Jeg er fornøyd med det jeg har og vil spare på de pengene til jeg blir voksen.

bildet er fra i dag. gi meg creds for at jeg i det hele tatt er i humør til å legge ut bilde av meg; vanligvis pleier jeg å framstille meg selv som Psyduck :P

Svar gjerne på dette: hva tenker du om konfirmasjon? Og hvordan liker du at jeg noen ganger har så lange innlegg på bloggen? ^3^

MATA NE.

Har endelig fått meg ny PC, en HP Pavilion dv6-noe! 640GB harddisk, Intel Core i7, 15.6 tommer. Den så sånn ut:

Så har jeg lekt med WebCamen, heeeeee. Dere vet at når lyset treffer brilleglass, så forekommer det en totalrefleksjon... ~~ ohoho

ja jeg har blått rom og ja jeg har en fane på veggen. men, dere vet, det være bra å skille seg ut jaaa
Æsj, crappy kvalitet på bildene. Men ja. Jeg ble konfirmert på lørdag btw, kommer innlegg om det senere, no?

Nattaaaaaa.

Hva driver dere med? ^^

Den tidligere PC'en min er døøøøød, så nå må jeg må tak i en ny. Den PC'en jeg bruker nå har ligget ubrukt i kjelleren i mange år, så det sier seg selv at den er veldig treg. Men i hvertfall. Jeg har ikke noe hastverk med å få meg en ny PC(ifølge foreldrene mine så klarer jeg meg med denne, kremtkremt), så det betyr at jeg ikke vil få blogget så mye, ettersom jeg ikke er så fristet til å bruke en PC som definitivt har sett sine bedre dager. Dessuten så er PC'ene ute i butikkene så dyre, jeg blir kvalm bare av å se på prisene! Så da gjelder det å holde utkikk etter en PC som både ser bra ut og blir solgt til en grei pris, og som ikke bruker en time på å laste ned en enkelt sang fra youtube...

Jeg ble egentlig veldig glad i min forrige PC. Det var en Fujitsu Siemens på 17" noe, som liknet ganske mye på den på bildet over, bare at den var myyyyye lengre i bredden! Grunnen til at jeg valgte den var selvsagt på grunn av den store skjermen. Jeg elsker alle de gode filmopplevelsene jeg hadde med denne! Men det ble ærlig talt "a pain in the ass" å bære den med meg rundt omkring, veide jo rundt 3 kg!

Jeg tenker på å kjøpe meg en HP Pavilion, men har ikke bestemt meg for type ennå. Kanskje den på bildet over. Har egentlig ikke mye peiling på prosessorer og alle de vanskelige ordene, og tallene som hører til beskrivelsen av innholdet til en PC.

Men jeg vil vite hva dere synes! Hvilken PC bruker du, og hva synes du om den? Hvilke kriterier har du til en PC når du skal kjøpe deg en? ;)

Jeg har sett filmen 71 Into The Fire. Det er en koreansk krigsfilm, men jeg skal innrømme at grunnen til at jeg valgte å se den i førsten var fordi T.O.P fra BIGBANG er med i den. Men uansett om T.O.P utgjør grunn nok for deg til å se den eller ikke, så anbefaler jeg deg å se filmen.

Handlingen i 71 Into The Fire er tillagt Koreakrigen og er basert på en sann hendelse der 71 studenter er nødt til å velge mellom å dø for nasjonen sin eller å flykte og leve med skammen ved sin side. Å drepe eller å selv bli drept. De har alle hver sin bakgrunn, og sine egne liv som de levde før krigen. Nå må de sette følelsene til side, glemme seg selv som individer og kjempe for den store sammenhengen.

Det er også en indre konflikt knyttet opp til denne historien for å gjøre filmen mer spennende, der hovedpersonen OH Jang-Beum(T.O.P) havner i uvennskap med sin egen lagkamerat hvis personlighet utgjør hans store motsetning. Jang-Beum er lederen, men han kvier seg for å drepe, og gjennomgår derfor forferdelig vanskelige valg der hver avgjørelse kan ha svært negative konsekvenser.

Filmen er sterk og følelsesmessig svært vond, men den er det verdt å se på. Dette er en film som du bare må se en gang i livet. Og da snakker jeg ikke bare om at T.O.P er med i den. Nei, krigen gjør noe med deg. Det å se så mange mennesker bli drept en etter en. Dette er en tvers i gjennom bra film. Jeg vet hva jeg snakker om. Det gjør vondt, helt innerst inne, etter å ha sett filmen. Men det er en ny, lærerik, og tankevekkende smerte.

Du må se den. 71 Into The Fire. Må se.
Du finner hele filmen, uoppdelt, i en enkelt video ved å trykke HER(link til youtube).

Hvem blir med meg og stalker Ji Yong? 8"D

Trykk HER og bli helt fjdsfjpvkvdg av G-bulgen hans. Jeg dør av latter! *stirre stirre stalk stalk*

For enda litt mer G-epicness, trykk heeeeer.

Ikke glem å stemme på BIGBANG på MTV Awards, under BEST FAN! Stem HER. Vi vil nå ikke at BB skal tape mot One Direction.. Noe jeg tviler på at kommer til å skje, men likevel, haha. Go VIPs! Beklager, har vært litt mye BIGBANG på bloggen i det siste, men heijloo. Vi snakker om BB. ^-^ Hihi.

Han har egentlig bursdag den 26.april, men ettersom det er over midnatt i Sør-Korea nå, så er det jo den sjuesjette der han er! HAPPY BIRTHDAY OPPA. <3

Måtte bare ta med de bildene, jeg elsker dem! (Det var i forbindelse med et show han var med i for fansen sin skyld, så for de som tror det; han er ikke gay...) Dere finner bildene HER. Elsker Daesung!

Nå skal jeg slå av pc'en og ikke se på den for resten av dagen! Har vært altfor flink til å sløse bort livet mitt foran pc'en i det siste. Berre så de veit det så har Trelli framleis lekser å gjera.

Si gratulerer med dagen til vår kjære Dae alle sammen!

Okei, dette er mitt første blogginnlegg av dette slaget, men det er så viktig at jeg ikke kan unngå det.

Apotek Hjärtat gir, gjennom UNICEF, 95 vaksinasjoner mot stivkrampe for hvert blogginnlegg som postes. Hjelp barna, publiser dette i din egen blogg! Kampanjeperioden er fra 16.april til 13.mai. Du kan lese mer om det HER. Jeg forstår det sånn at når du har postet innlegget så sender du inn linken til Twingly slik at kampanjens virkninger skal trå i kraft.

Dette er en så enkel sak, og jeg håper det virkelig skjer, at 95 barn blir vaksinert for dette! Barna er en veldig viktig del av den fremtidige verden. La oss alle hjelpe.

Altså, jeg har en syk uvane hva angår bevegelsene mine når jeg spiller piano. Bare så dere er advart.

Når jeg sammenligner min egen med andres covere, så skjemmes jeg litt fordi min er så amatøraktig, men dette blir nok første og siste gangen jeg legger ut en cover, så da får jeg vel bare legge den ut og gjemme meg under senga for resten av livet elns.

Description: This is me playing the karaoke/instrumental version of Hirari Hirari. This video is made only for fun, so please don't take the mistakes so seriously. ;-) I know that the rhytm isn't in accordance with the original song, but I did take my freedom to play the song the way I liked it, rather than being bound to the piano sheets. You may find the original song and lyrics here: TRYKK. The sheet music here: TRYKK. I hope you enjoy this cover, and thanks for watching.

Jeg troooooor at opplevelsen blir bedre hvis dere hører på uten å se på videoen, hehe. Si gjerne hva du synes. Kanskje. xD